형상 및 풋스킵: 바닥글이 잘못 배치됨

형상 및 풋스킵: 바닥글이 잘못 배치됨

나는 (일반적으로) 사이에 섹션과 텍스트만 있는 간단한 LaTeX 문서를 작성하고 있지만 바닥글을 올바르게 배치하는 데 몇 가지 문제가 있습니다. 내 헤더는 오래 전에 다운로드한 템플릿에서 가져온 것이지만 수년 동안 이 문제가 있었습니다. 때로는 텍스트가 바닥글 줄 위에 직접 쓰여지는 경우도 있습니다. 바닥글은 항상 한 줄과 그 아래에 페이지 번호가 있어야 합니다. 세 부분으로 구분된 헤더 기능 때문에 이 패키지를 사용하고 있습니다. 예: 여기에 이미지 설명을 입력하세요

다음은 예제 코드입니다:

\documentclass[12pt,a4paper]{scrartcl}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[paper=a4paper,left=25mm,right=25mm,top=25mm,bottom=15mm]{geometry}
\usepackage{geometry}
\setlength{\footskip}{0.2cm}
\usepackage[headsepline,footsepline]{scrpage2}
\pagestyle{scrheadings}
\usepackage{blindtext}

\clearscrheadfoot
\ihead{Some Header Elements}
\chead{Middle}
\ohead{\today}
\cfoot{- \thepage \hspace{1pt} - }

\begin{document}

\section{Section 1}
\blindtext
\section{Section 2}
\blindtext[30]

\end{document}

기하학과 풋스킵은 어떻게 서로 작동하며, 이 문제를 어떻게 해결할 수 있습니까?

답변1

footskip은 텍스트 본문과 텍스트 본문 사이의 거리입니다.기준선바닥글의 여기서는 2mm로는 충분하지 않습니다. 최소 6mm를 사용하세요. \setlength를 수행할 필요 없이 기하학에서 footskip을 설정할 수 있습니다.

\documentclass[12pt,a4paper]{scrartcl}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[paper=a4paper,left=25mm,right=25mm,top=25mm,bottom=15mm,
           footskip=6mm]{geometry}

\usepackage[headsepline,footsepline]{scrpage2}
\pagestyle{scrheadings}
\usepackage{blindtext}

\clearscrheadfoot
\ihead{Some Header Elements}
\chead{Middle}
\ohead{\today}
\cfoot{- \thepage \hspace{1pt} - }

\begin{document}

\section{Section 1}
\blindtext
\section{Section 2}
\blindtext[30]

\end{document}

여기에 이미지 설명을 입력하세요

여기에 이미지 설명을 입력하세요

답변2

geometry다음을 사용하여 모든 설정을 수행하는 것이 더 쉽습니다 includefoot.

\documentclass[12pt,a4paper,usegeometry]{scrartcl}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage[paper=a4paper,left=25mm,right=25mm,
   top=25mm,bottom=10mm,includefoot]{geometry}
\usepackage[headsepline,footsepline]{scrlayer-scrpage}
\pagestyle{scrheadings}
\usepackage{blindtext}
\clearscrheadfoot
\ihead{Some Header Elements}
\chead{Middle}
\ohead{\today}
\cfoot{- \thepage \hspace{1pt} - }   
\begin{document}    
    \section{Section 1}
    \blindtext
    \section{Section 2}
    \blindtext[30]      
\end{document}

여기에 이미지 설명을 입력하세요

텍스트와 각주 사이의 공간을 줄이려면 각주를 사용하세요....,footskip=8mm]{geometry}

답변3

가장 간단한 해결책은 KOMA 스크립트가 작업을 수행하도록 하는 것입니다. 12pt 글꼴과 A4 용지를 사용하므로 scrartcl왼쪽, 오른쪽 및 위쪽 여백이 약 25mm인 문자 영역(머리글 제외)을 자동으로 계산합니다. 하단 여백은 ca입니다. 31mm(페이지 번호 기준선까지).

KOMA 스크립트 내부 기능을 사용하면 훨씬 더 나은 제어가 가능하며 호환성 문제 없이 모든 KOMA 스크립트의 유연한 명령을 사용할 수 있습니다.

당신이 해야 할 일은 scrartcl옵션을 로드하는 것 fontsize=12뿐입니다. 그러면 KOMA 스크립트가 나머지 작업을 수행할 것입니다. 또한 . scrlayer-scrpage대신 new 를 사용해야 합니다 scrpage2.

계속 사용하려면 geometry한 번만 로드해야 합니다.

패키지과부와 고아선택 사항이지만 과부와 고아를 피하는 데 도움이 될 것입니다('엔커와 파데를뢰세') 문서에 있습니다. 그리고 올바른 하이픈 연결을 위해 텍스트를 노르웨이어로 변경했습니다.

출력과 코드는 다음과 같습니다.

여기에 이미지 설명을 입력하세요

\documentclass[fontsize=12pt]{scrartcl}   % A4 is standard for KOMA-script
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{lmodern}                  % Scalable fonts for microtype
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[babel=true]{microtype}    % For better linebreakes
\usepackage[headsepline=true, footsepline=true]{scrlayer-scrpage}
\pagestyle{scrheadings}
\usepackage{blindtext}
\usepackage{widows-and-orphans}

\clearscrheadfoot
\ihead{Some Header Elements}
\chead{Middle}
\ohead{\today}
\cfoot{-- \thepage \hspace{1pt} -- }  % Alway use enspace

\begin{document}

\section{Fra representanten Audun Lysbakken}

[Teksten er hentet fra regjeringen.no, ]

Spørsmål: Kan statsråden gjøre rede den konkrete begrunnelsen for avgjørelsen om å stanse eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Saudi-Arabia, hvorvidt denne avgjørelsen vil få konsekvenser for annen eksport til andre land, og hvor stort omfanget er på eksporten til Saudi-Arabia over allerede inngåtte lisenser? 

Begrunnelse: Utenriksdepartementet meldte fredag 9. november at det ikke lenger vil inngås lisenser til eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksmateriell til Saudi-Arabia. I begrunnelsen vises det til at det er foretatt en helhetsvurdering, men det vises ikke til hvilke konkrete bestemmelser i regelverket som legges til grunn for avgjørelsen, eller om dette vil få konsekvenser for eksport til andre land. Spørsmålsstiller ønsker også at det redegjøres for i hvor stort omfang eksporten etter allerede inngåtte lisenser vil være.


\section{Utenriksministerens svar}
Norge har et meget strengt og omfattende eksportkontrollregelverk. Eksportkontrollforvaltningen følger Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992. Retningslinjene baserer seg blant annet på Stortingets vedtak av 11. mars 1959. Hovedprinsippet er at Norge ikke tillater eksport av forsvarsmateriell til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land der det er borgerkrig.

Ved en oppdatering 5. november 2014 ble kriteriene i EUs felles holdning om våpeneksport (2008/944/CSFP) artikkel 2 og de kriteriene som følger av ATTs artikler 6 og 7 innarbeidet i en konsolidert liste i retningslinjene. Retningslinjene gir også klare bestemmelser om krav til sluttbrukerdokumentasjon.

Når det gjelder Saudi-Arabia, står Norge i en annen situasjon enn mange andre land, fordi vi aldri har åpnet for eksport av våpen og ammunisjon (såkalt A-materiell) til landet. Utenriksdepartementet har besluttet at det i den nåværende situasjon heller ikke skal gis nye lisenser for eksport av annet forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til militær bruk til Saudi-Arabia.

Beslutningen er fattet etter en helhetlig vurdering, og på grunnlag av et «føre-var» prinsipp. Den samme linjen ledet til at regjeringen i desember 2017 besluttet å suspendere eksport av A-materiell til De forente arabiske emirater (FAE), samt å ytterligere senke terskelen for å avslå eksport av annet militært materiell (B-materiell) til land som deltar i militære handlinger i Jemen.

At det må gjøres helhetlige og sammensatte vurderinger, følger av retningslinjene for eksport av forsvarsmateriell. Som nevnt ovenfor, reflekterer retningslinjene blant annet Stortingets 1959-vedtak, som forutsetter en grundig vurdering av de innen- og utenrikspolitiske forholdene i det aktuelle mottakerlandet.

Utenriksdepartementet gjør grundige, individuelle vurderinger av hver enkelt søknad om eksportlisens. Ved eksport av forsvarsmateriell kreves alltid dokumentasjon om sluttbruker før lisens kan innvilges. Dersom vi vurderer at det er en uakseptabel risiko for at det aktuelle utstyret kan bli brukt til intern undertrykking eller til å begå alvorlige brudd på humanitærretten eller menneskerettighetene, vil lisens ikke innvilges.

Omfanget av eksporten til Saudi-Arabia og andre land fremgår av de årlige meldingene til Stortinget. Gjennom disse meldingene ligger Norge i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell. Samtidig må dette skje innenfor rammen av den lovpålagte taushetsplikten som følger av eksportkontrolloven.
\end{document}

관련 정보